Markedsmiksen bør inneholde et coverdesign som posisjonerer artisten, teaserannonser med humor, gi kundene muligheter til å lytte før de kjøper, telemarketing, PR og gode idéer. Alt må være med.
Også denne gangen har jeg lyst til å skrive om noe selvopplevd. Om noe som skjedde i Bergen for 33 år siden. Vi drar derfor tilbake til 1980.
For å sette det hele litt i perspektiv
I 1980 den gangen var topp 10 listene i Norge blant annet regjert av avdøde Elvis Presley med It’s Only Love, Pink Floyd hadde Another Brick In the Wall og Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta, som vant den norske Melodi Grand Prix finalen med Sàmiid Ædnan, fikk delta på den 25. Eurovision Song Contest 1980 i Haag i Nederland.
Den gangen arbeidet jeg i et reklamebyrå som het AG 2 (en avdeling av Alf Gundersen Annonsebyrå). Jobben min var tredelt. Foruten å være byråleder, jobbet jeg som konsulent, tekstforfatter og Art Director (AD) når det var påkrevd. En av de jeg hadde ansatt som AD var Harald Nystad. En kar jeg spilte i gruppe sammen med i 1967, da jeg var 14 år. Men tilbake til 1980.
Harald var et kreativt Columbi egg
Han var like flink som tekstforfatter som han var som typograf, idégenerator, regisør og AD. Harald kjente også halve musikk-Norge. En dag vi gikk over Torgalmenningen i Bergen var det en som ropte på ham. Det var selveste Åge Aleksandersen. Vi stoppet i noen minutter. Harald presenterte meg og de snakket om løst og fast.
En annen gang på 80-tallet da vi var og besøkte en kunde i Oslo, dukket plutselig Asbjørn Krogtoft (ASA) opp for å snakke med Harald. Han hadde jeg hilst på før da Harald og jeg engang på 60-tallet skulle være oppvarmingsband for gruppen hans som den gangen var 1 – 2 – 6. Harald ble kjent med artister fordi han laget plakater og annet reklamemateriell for dem da han bodde i Kristiansund noen år. ASA inviterte oss på en liten gjenforeningskonsert med 1 – 2 – 6.
24.000 spenn var jævla mye penger
En dag dukket Ove Thue opp på kontoret, og ville snakke med Harald. Han skulle utgi en LP som het ”Tekst og Musikk Ove Thue” og fortalte at plateselskapet hadde stilt 24.000 kroner til disposisjon for å lage coveret til platen, og at det var viktig at han posisjonerte seg som en selvstendig artist.
Ove ble vel mest kjent som vokalist i Saft og som forfatter av Brannsanger. Men Harald og jeg var begge fan av gruppen han og broren Trygve hadde før Saft. Neither Nor.
I 1980 var fireogtyvetusennorskekroner veldig mange penger. Etter at Ove hadde ”briefet” oss på det vi skulle gjøre, begynte vi å arbeide. Eller rettere sagt leke, som vi kalte det. Harald og jeg var enige i at det å arbeide som kreatører i et reklamebyrå var en form for intellektuell dovenskap.
Idéer ble pønsket ut og vi landet etter en 2 – 3 timer brainstorm på at vi skulle spenne opp 5 notestrenger av piggtåd i studioet til reklamefotografen Leif Moe-Nilssen. Vi bestemte oss for at han skulle fotografere coveret.
Når vi valgte piggtråd skyldtes dette at Ove var kjent som en av Bergens dyktigste rockemusikere. Den gangen for 33 år siden var det fremdeles folk som i fullt alvor kalte rock for piggtrådmusikk, og en flink fotograf kostet 6500 kroner dagen.
Men ettersom Harald og Leif brukte hele tre dager på fotograferingen gikk Leif med på at jeg prutet det ned til 5000 kroner per dag. Harald ville ikke prute selv, ettersom han sto for fotoregien og skulle jobbe i studio. Da bildene kom, laget vi klar en original av coveret, og alle smilte og var fornøyde. Ove tok med seg coveret for å vise det til de som skulle betale.
Coveret mente vi skulle posisjonere Ove som en selvstendig musiker med bakgrunn fra piggtrådmusikk.
LP-en som jeg fremdeles har er godt brukt og tapet i hjørnene
”Livet er for kjipt”
Var en annen hit i 1980. Men nok om det. Dagen etter kom Ove tilbake. Han var svett i pannen og hadde tydeligvis løpt opp trappene for å overbringe beskjedene han hadde med seg fra plateselskapet.
Etter 33 år er det litt vanskelig å huske i detalj hvilken dramatikk som utspant seg. Min venn Harald har dessverre “lagt på røret” og dradd videre. Han kunne jeg ikke ringe til. Jeg ringte derfor Ove for å høre om han husket det samme som meg. Det gjorde han. Nesten.
Det som skjedde videre var at Ove fortalte oss at han hadde gitt oss feil opplysninger. Budsjettet som var på 24.000 kroner skulle også inkludere annonsekampanje for å lansere platen. Nå var gode råd dyre og vi satte oss opp på Harald sitt kontor og diskuterte.
Etter noen minutter kom vi frem til at vi kun hadde 3-4 tusenlapper igjen av budsjettet, etter at den hvite dressen Ove brukte på bildet var betalt. Vi ble derfor enige om at Ove skulle kjøpe 2 flasker 12 år gammel Chivas Regal hvorpå vi skulle møtes hjemme hos Harald og drikke dem etter at han hadde fått ungene i seng.
Plutselig begynte jeg å tenke på rubrikkannonser og papegøyer
Jeg hadde nettopp lest en bok av Herodes Falsk. Han fortalte en mengde sprø historier. Jeg hadde også hørt historien om en fransk reklameskaper. Jacques Séguéla. Han hadde kjøpt inn tusenvis av papegøyer og leid en gymnastikksal for å lære pappegøyene og si: Sers moi un Pernod, eller “gi meg en Pernod”, som det heter på norsk.
Som sagt så gjort. Kvelden opprant og Ove stilte på døren hjemme hos Harald med 2 nyinnkjøpte Chivas. De var heldigvis ikke så dyre den gangen, sett i forhold til dagens polpriser. Etter vi hadde kommet litt ned i den første flasken var humøret på topp og idéene kom som perler på en snor. Men alle idéene inkluderte penger vi ikke hadde budsjett til.
Herodes Falsk er ikke bare sprø. Han har en utrolig humor.
En av historiene Herodes Falsk fortalte i boken var at han en gang hadde gitt ut en bok som han ikke fikk solgt eller distribuert. Han rykket derfor inn rubrikkannonser under BRENSEL osv i mange av landets aviser, og ble på den måten kvitt bøkene. Altså han ble kvitt boken med å selge den som brensel. Jeg har forsøkt å kontakte Herodes for å finne ut hva boken het og om jeg husker riktig. Om ikke historien er sann er den godt funnet på og den ga oss inspirasjon til Ove sin kampanje.
Franske papegøyer kan ikke snakke
Den franske reklamemannen, Jacques Séguéla, kjøpte inn papegøyene for å øke salget av Pernod i franske barer. Når papegøyene sto på sine vagler i gymnastikksalen satte han på et lydbånd som gjentok budskapet ”Sers moi un Pernod”. Papegøyene skulle altså være både medium og budskap.
Problemet var at etter fler uker i gymnastikksalen sa ikke papegøyene en dritt. Jacques Séguéla fikk så vite at papegøyer som lever i fellesskap med artsfrender ikke lærer seg å snakke.
Det forferdelige i denne situasjonen var at han hadde brukt hele reklamebudsjettet på å kjøpe papegøyer han ikke kunne lære å si “Sers moi un Pernod.” Altså ikke ulik den situasjonen vi var havnet i da vi brukte alle pengene på coveret.
Etter litt mer enn en flaske Chivas smilte verden til oss
Jeg fortalte Ove og Harald om hva Herodes Falsk og den franske reklamemannen hadde gjort og foreslo at vi skulle bruke pengene på en tilsvarende måte.
Et stykke ut i den andre Chivas-flasken var ideen ferdig utspekulert og kampanjestrategien på plass.
Vi fant fort ut at vi måtte øke budsjettet med mangfoldige 10 tusener.
Det hadde vi jo ikke, så idéen var at vi måtte få de som leste annonsene til å betale reklamebudsjettet vårt av sine egne penger.
Budsjettet som var pluss/minus 4000 kroner skulle brukes på rubrikkannonser, porto og en telefonsvarer. (Den gangen måtte man ringe såkalt rikstelefon når man ringte til et annet område. Det var relativt dyrt, og mobiltelefoner var enda ikke oppfunnet )
Det enkle er ofte det beste, strategien var på én setning
Ved å rykke inn ca. 250 rubrikkannonser med følgende tekst: ”Vil du vite mer om sprø bergensere ring 054321”, skulle vi få folk til å kjøpe Ove Thues nye LP.
Hei mitt navn er Ove Thue – kreativ telemarketing
054321 var telefonnummeret til den automatiske telefonsvareren. Når folk kom frem var det Ove som snakket. “Hei mitt navn er Ove Thue”. Deretter fortalte han historien og hvorfor han hadde bedt dem ringe. Så sang han for dem.
Ove Thue - Tekst og Musikk
- Uhjelp
- Harmoni
- Hull i en rute
- Fred på Jord
- Sykkelturen
- Kinovise
- Tidig
- Å for et deilig vann
- To komma ni
- Siste kutt
Jeg fant desverre ingen av låtene på Youtube.com – men der finner dere
annen god musikk med Ove Thue og Saft
Epilog
Jeg vil minne dere alle om at Ove fortsatt er en fantastisk artist og det han har etterlatt seg av komposisjoner fremdeles står til gull. Da Are Stegane, eier av Left Brain Marketing og redaktør av denne bloggen, skulle gifte seg med en Vossajente her for noen år siden, ringte han meg og spurte om jeg kunne skaffe tilveie Oves komposisjon «Svigermor på Voss». Ove fikk digitalisert låten og de ble gift. Det er de fortsatt!
Rett før deadline fikk jeg denne mailen fra Herodes Falsk:
